Nytt år

Hvert nyttår blir jeg minnet på hvor glad jeg er i (det gjeldende) monarkiet, hvor glad jeg er i å ha et partipolitisk uavhengig statsoverhode.


Statsministerens tale hørtes ut som et innslag i satireprogrammet Hallo i uken. Dessverre var det ikke det. I tillegg til å hilse til Kongefamilien, hilset statsministeren "til alle dere som er på jobb og holder hjulene i gang denne nyttårsdagen, og til alle som gjør tjeneste for Norge i utlandet." Ikke til meg, iallfall, eller til andre uten jobb eller som hadde fri første nyttårsdag. Ordene som gikk igjen i talen var "kunnskap, "arbeid" og "fellesskap", og i hodet mitt "diktatorvibber", "arrogant" og "uvitende".

Statsministeren fortalte ettertrykkelig at arbeidsledige ikke bare er mislykket på det personlige plan, men at de også bidrar til at samfunnet generelt blir dårligere. Kom dere opp av sofaen, liksom. Dessuten gav han de videregående skolene beskjed om å hente inn igjen alle elever som fikk det for seg at de skulle kunne avslutte en slik frivillig utdanning. Og de eneste yrkene som virkelig er verdt noe, sa statsministeren, er forskere som får verden til å gå framover og hjelper oss gjennom the white man's burden, eh, jeg mener hjelper "utviklingslandene" til å kunne utvikle seg på våre premisser.

Lurer du på hva du skal gjøre med livet ditt? Hvilken utdanning du skal ta og hva du skal jobbe med? Spør statsministeren! Han har tross alt en plan for deg allerede, og statens goder får du bare ta del i om du følger den.