Skal det være en krokodille?

Det er TV-aksjonsdag igjen. Jeg vet som vanlig ikke helt hva jeg mener om TV-aksjonen, eller om bistand/"utvikling" generelt, men meninga er god. I NRK er alle nærmest ekstatisk av rikmannssympatirus, og i tillegg til de vanlige bøssebærerne, har de for eksempel flere auksjoner på qxl. Auksjonene avsluttes omtrent i dette øyeblikk, en etter en. Hvis du for eksempel vil være den som gir navn til krokodillen Samsons to koner, kan du betale deg til det her.


Men hvor går pengene våre? Når de dit de skal? Havner de i lomma på korrupte afrikanske statsråder som bruker alt på atomvåpen?


På nrk.no kan du lese hva de innsamlede midlene skal gå til. Først tenkte jeg "bare til kvinner i år igjen? Var det ikke sånn de siste årene også? Hvordan skal det gå med mennene da?" På radioen forklarte de dette ganske dårlig, så det var jammen bra med den nettsiden. Da kom jeg på alt jeg lærte av min fantastisk flinke demografilærer for noen år siden: et samfunn med kvinner med utdanning gir et samfunn med bedre levekår. Det er mange grunner til dette, og jeg overdrev nok litt da jeg skrev at jeg husker alt jeg lærte. Men

a) Det er en tendens til at menn ønsker å være smartere enn sin hustru. Dersom en kvinne får utdanning før hun gifter seg, øker derfor sjansen for at hun vil gifte seg med en mann som har god (altså da helst bedre) utdanning enn hva hun har fått.

b) Mødre har ofte hovedansvar for barneoppdragelsen. En kvinne med utdanning vil derfor kunne gi noe bedre informasjon til barna sine enn en uten utdanning, og vil mer sannsynlig være en pådriver for at barna skal få minst like mye utdanning.

c) Utdanning gir mer enn bare fakta og praksis. Gjennom å delta på skoler og utdanningsinstitusjoner, blir kvinnene mer inkludert i samfunnet. De tar med seg informasjonen hjem, til naboer, til familie, til venner, og så videre, og bidrar til et generelt mer opplyst samfunn.

d) Et mer opplyst samfunn er en viktig faktor i spesielt kvinne-, barne-, svangerskaps- og reproduksjonshelse. Høy barnedødelighet kan reduseres drastisk med bedre informasjon og tilgang på ulike hjelpemidler. Hjelpemidler som for eksempel familieplanleggingssentre, kondomer, hygiene, barselsleger, jordmødre og liknende hjelper mye, men for å ville begynne å ta i bruk dette må man vite hva det dreier seg om, i tillegg til å ha et system man føler man kan stole på og ha råd til.

e) Bedre reproduksjonshelse (og liknende) fører gjerne til færre unger, færre fødsler, og mindre barselsdødelighet for mor. Dette gir både mindre befolkningsvekst og tryggere oppvekst.

Nedgang i befolkningsveksten var demografenes store gullpokal, det store Målet som ville Reddet Verden. Jeg vet ikke helt om det er dette som er TV-aksjonhjernenes store plan også (hvem er egentlig TV-aksjonshjernene?), men det er mye av dette pengene i år går til, gjennom CARE. CARE ber oss om å "støtte verdens fattigste kvinner" (og får det hele ut til å høres ut som et VG-stunt, men dem om det. VG blir kjøpt av ganske mange nordmenn). Pengene skal altså da gå til:

Balkan: Å få unge menn mindre voldelige, og å bedre romfolkets reproduktive helse og samfunnsdeltakelse.
Mali: Å opprette spare- og lånegrupper mot kvinner.
Niger: Økonomisk og annen opplæring av kvinner.
Uganda: Spare- og lånegrupper.
Tanzania: Spare- og lånegrupper.
Rwanda: Spare- og lånegrupper.
Burundi: Spare- og lånegrupper.
Sri Lanka: Å hjelpe kvinner som har mistet ektemannen i krig.
Burma: Utviklingshjelp, hovedsaklig i forhold til tilgang til mat og kvinne- og barnehelse.
Bangladesh: Utviklingshjelp rettet mot de fattigste kvinnene, hjelp som inkluderer spare- og lånegrupper.

Vel og bra. Jeg lurer litt på hvordan de lånene foregår, det skulle jeg gjerne visst mer om. Skal de låne av hverandre? Eller direkte av pengene fra TV-aksjonen? Hvordan skal det tilbakebetales? Når skal det tilbakebetales? Hvor fort skal det tilbakebetales? Og ikke minst, hvem skal det tilbake til? Hva skjer hvis de ikke klarer å betale tilbake? Ender "verdens fattigste kvinner!" opp med gjeld i tillegg til alt annet? Er det de mest heldige/flinkeste som klarer å dra nytte av disse lånene, eller blir alles hverdag bedret? Jeg vet at hvis grandonkelen min hadde gitt penger til onkelen min for å låne ut til meg, hadde jeg syntes onkelen min var veldig grisk hvis han skulle kreve pengene tilbake igjen. Hvorfor kunne jeg ikke bare fått de direkte av grandonkelen? Dessuten hadde jeg nok brukt pengene på samme måte som jeg brukte studielånet; jeg hadde betalt det jeg trengte av regninger og mat som jeg egentlig ikke hadde råd til, og ikke hatt ett øre igjen til å spare for å betale tilbake. Heller ikke noe til overs for å investere i noe lønnsomt.


Jeg ser for meg 80-tallsbilder av hvite menn i solbriller og hvite t-skjorter som står midt i en klynge av mørkebrune barn som smiler nesten like stort som hvitemannen og vil ha sjokolade. Og 90-tallsbilder av det samme. Og så jeg ikke nettopp et par slike bilder i forbindelse med TV-aksjonen i år?

For all del, jeg er for å dele, og aller helst for å dele likt jevnt over. Men jeg syns TV-aksjonen har blitt for store gode samvittighet, på vondt. Det koster så lite å få den gode følelsen i hjertet. En tohundrelapp betyr kanskje ingenting for meg, kan man tenke, men i Afrika kan den kanskje fôre fire familier i ei hel uke. Det gjør godt, det, en gang i året.

Hvilket bilde gir alt dette av "Afrika"*? Hvilke føringer legger vi på "Afrika"? Hvem er det som bør velge om "verdens fattigste kvinner" skal få lån, lære alfabetet eller fødselshjelp? Det er visst oss, igjen er det vi som har rettet på flosshatten og tatt på oss "the white man's burden".


Mikkel Rev**
skrev et brev,
sendte det til Månen***.
Månen sa
"hipp hurra!"
sendte det til Afrika*.

Afrika,
Afrika
ville ikke ha det****.
Afrika,
Afrika
sendte det tilbake,
med en sjokolade.




* altså, der hvor de fattige bor.
** oss.
*** staten, eller, øh, TV-aksjonen, eller NRK? CARE? Staten.
**** neivel, da kan de bare ha det så godt. Vår samvittighet er ren.