"Hva skal du ellers gjøre?"

Jeg har foreløpig bare vært arbeidsledig i halvannen måned, men det tar jammen på. Da jeg var student, tok folk det for gitt at jeg leste dagen lang når jeg ikke var på skolen, men nå lurer de virkelig fælt på hva jeg gjør.

Hva gjør jeg? Jeg jobber jo ikke? Jeg studerer jo ikke? Noe må jeg jo gjøre, og hvis det ikke er jobb eller studier er det tydeligvis vanskelig å tenke seg hva som da kan gi livet mening. Jeg prøver ofte å peile samtalen inn på hva jeg faktisk gjør utenom jobbsøking, på aktuelle debatter jeg syns er interessante eller noe vi ellers har til felles. Det hjelper lite. Alltid kommer samtalen tilbake på spørsmål om hva jeg gjør når jeg ikke beveger meg utenfor min egen lille bygd på en gjennomsnittlig dag.

I går ble jeg oppringt av et vikarbyrå som hadde noen spørsmål i forhold til hvilke jobber jeg kunne være interessert i (jeg svarte noe sånt som "alt"). Damen i røret lurte på hvor langt unna jeg kunne pendle, og jeg svarte at det kom litt an på om det var fulltid eller deltid. Tre timers togreiser i tilleg til 7,5 timers arbeidsdager tenkte jeg ville være litt i det meste laget hvis det gjaldt fem dager i uka. Damen i røret ble litt forvirra. "Men det er vel helst heltid du vil ha, er det ikke?" Jeg svarte at jeg kunne ta deltidsjobber også. Jeg har nemlig regnet på det og funnet ut at jeg kan fint overleve på 50%. Det hørtes ut som om hun hadde hørt en spøk som hun ikke helt var sikker på om var en spøk likevel. "Men, altså, men hva skal du gjøre ellers da, du har jo ikke noe annet å gjøre?"

Nei, jeg har visst ikke det, da.